Avaldsnes kirke gjenåpnet

Avaldsnes kirke gjenåpnet

 

21.01.2020

Søndag ble Avaldsnes kirke gjenåpnet etter to år med omfattende restaureringsarbeid. – Avaldsneskirka er en kraftstasjon og et tegn, sa biskop Anne Lise Ådnøy i festgudstjenesten.

 

Biskop Anne Lise Ådnøys preken under gjenåpning av Avaldsnes kirke

 

Søndagens tekst: Joh 2,1-11

 

Her står den prektige Avaldsnes-katedralen i all sin glans, nesten som et gudsbevis. Gratulerer til menighet og fellesråd, til kommunen og vernemyndighetene. Kirkebygget er et gedigent tegn, et seilingsmerke, noe å styre etter. Kirka her på Avaldnes er et tegn på at vi ikke gir opp troen på den kristne Gud, selv om vi er blitt aldri så moderne, så opplyste, så sjøltilstrekkelige. Vikinger skifta en gang religion fra åsatro til Kvitekrist.  Nå er det oss det gjelder. 

 

Hjertet gjør et lite hopp av glede når snøklokkespirene kommer opp av jorda. Det er noe med å se og tolke tegn. Snøklokker betyr vår i vente. Mørk, kald jord sprekker og det grønne tyter fram. Tenk deg hele tilværelsen som mørk og kald  og se hvordan tida slår sprekker, så vi aner noe om himmelen og det evige, her og nå. 

 

Utfordres til oppmerksomhet

Det er noe med tegn, noe med å tyde tegn som er så viktig.  Vi kaller disse ukene etter nyttår for «Åpenbaringstida». Åpenbaring er nesten et fremmedord, og kan høres ut som om det krever en slags overtro av oss. Men det utfordrer kanskje aller mest vår vilje til å være helt oppmerksomme og konsentrert tilstede i livet og hos Gud?

 

Johannesevangeliet blir kalt «boken om tegnene». Det viktigste for evangelisten er å vise at Jesus frelser. Åpningsfortellingen hørte vi nettopp, om vinunderet. Sannsynligvis er dette en nøkkel til hele boka. Johannes drar lange linjer bakover og framover i Guds tid. Det er som om vinunder-fortellingen består av lag på lag av tegn.

 

Johannes begynner hele evangeliet med prologen om Guds visdom, Logos, Ordet var hos Gud. Visdommen, Sofia, i Salomos Ordspråk i det gamle testamentet, er som ei raus kvinne. Bare les. Hun sier: «Jeg steller i stand en fest og inviterer: kom og spis av min mat og drikk av den vin jeg har blandet!» Mange forskere sier at Jesus kan ha formet sin gjerning sånn at det han gjør peker tilbake på og speiler Visdommen.

 

Kjærlighetsforholdet til Gud

 

Det er ikke få brudefølger som har gått inn dørene til dette rommet. Prosten fortalte at Avaldsnes ligger høyt oppe i landsmålestokk når det gjelder antall vielser. I bibelen er bryllup et symbol for forholdet mellom Gud og Guds folk. Bildet har levd videre i kristen tradisjon, brudemystikk kaller vi det, da om forholdet mellom Jesus og kirka. Kjærligheten mellom brud og brudgom sier mye om nærheten og nerven i et menneske sitt forhold til Gud. I parforhold er det viktig å ha tid sammen. Når fikk du sist kvalitetstid sammen med Gud? Vil du snakke om det? Noen bretter ut og snakker om Gud og Jesus nær sagt i tide og utide. Men Jesus har sagt: «Når du ber, skal du gå inn i ditt lønnkammer». Det er ikke feil å kjenne på en sjenanse rundt kjærlighetsforhold. Andre lukker døra til lønnkammeret så godt at ingen vet at de pleier kjærligheten til Gud og lever i bønn. Men Jesus har også sagt: «Gå ut og gjør alle slags folk til disipler». Vi inviteres til nærhet og vi sendes ut for å dele. 

 

Å leve i raushet

 

Bryllup er i bibelen et kjært bilde på det evige liv i Guds himmel. Da handler det om bryllup som er så annerledes enn hverdagene at vi som lever i 2020 med stor velstand har problemer med å fatte det. Bryllup er festbanketten, måltidet, med fete, margfulle retter og gammel, klaret vin, alt i overflod. Johannes forteller om brødunder, der det blir så utrolig mye mat at de til slutt har 12 fulle kurver med rester. Hvor mye vin det ble servert i Kana den gangen er litt usikkert – mellom 480 og 600 liter, etter at gjestene har blitt beruset. «Me veid det, men me liga det ikkje», som jærbonden skal ha sagt. Poenget er at hos Gud er det alltid nok, og mer enn det. Fordi det skal være nok til alle, slik Gud åpenbarer Jesus som alle menneskers frelser. Å være kristen er å leve i raushet. Mantraet forvårt liv skal være: «det er alltid nok!»

 

Himmelfesten er i gang

 

Vi hørte lest fra bibelens første og siste bok. Sånn blir skapelsen og fullendelsen knytta sammen, som om årtusener ikke finnes og tida er opphevd. Det står mye om Timen i evangeliet. Jesus snakket flere ganger om timen, vendepunktet. Hva betyr det at han svarer Maria, nesten litt frekt, at Timen hans ikke er kommet ennå? Betyr det at underet kan misforstås? At alle Jesu under er tegn som må tydes i lys av påsken med kors og oppstandelse? Nå leser vi i hvert fall med etterpåklokskap.

 

Vinunderet - det første tegnet, henger tydelig sammen med brødunderet. Ord og vendinger er preget av at Johannes kjenner nattverdliturgien godt, selv om han ikke forteller om innstiftelsen av nattverden. Brødet er hverdagskosten, det jevne livets nødvendighet, gitt oss av Gud for at vi skal leve og overleve. Dagliglivets slit har Guds velsignelse - gi oss i dag vårt daglige brød. Vinen i nattverden peker utover hverdagen. Gud vet at vi også trenger festen, det overdådige, et fellesskap i glede. Vinunderet i et bryllup engang i Kana forkynner at Guds rike er nær.  Det er et tegn: allerede her og nå er himmelfesten i gang. 

 

Tør vi kalle det tegn?

 

Gud som er evig og utilgjengelig og ubegripelig bryter nemlig igjennom tida, noe holder på å revne. Gud møter oss der vi er, på overraskende måter. Tenk igjennom hva som har gitt deg glede og fylt deg med håp i det siste. Tør vi kalle det tegn? Er virkelig Guds rike så nær? FNs bærekraftsmål, noe som lar oss se at ikke alt bli verre, men like mye de enkle, nære erfaringene:

På en av bussturene i fjor ble jeg sittende å høre etter når ei dame som kjørte bussen tok seg av en passasjer. Passasjeren satte seg lengst framme. Det kunne merkes at hun hadde en forventning om å få denne praten. Hun snakket litt gebrokkent norsk. Og sjåføren var helt på høyde med det beste innen sjelesorg. Sa «hm», og «sier du det», på de rette plassene, og spurte enkle spørsmål som holdt samtalen igang. Det vibrerte av Hellig ånd mellom dem. Takk Gud for alle tegn i hverdagen.

 

Vær et tegn til tro

 

Avaldsnes-kirka er en kraftstasjon og et tegn. Gud fortsetter å gi oss tro. Og om vi var som tomme vannkar fylles vi til randen så vi kan dele ut god vin og glede til familiemedlemmer og naboer, til fremmede og kjente.  

 

Vær hos Jesus med hele deg. Når du åpner hånden for å ta imot Jesus i brødet - tenk da at du åpner alt som er forknytt og lar livet bli fylt av ham. Når du dypper brødet i vinen og kjenner lukten av druer og tar imot ham som gir oss sitt liv, kjenn da hvor nær Guds rike er.  

Når du finner plassen din igjen, se hvordan Jesus gir deg fellesskap med de andre som er her. Del gleden og vær et tegn til tro mens det ennå er tid. Noen har kanskje allerede plukket snøklokker?