Erling J. Pettersen
Foredrag ved visitas i Falnes og Ferkingstad 31.5– 5.6.2011
Innledning
Jeg har denne uken vært på visitas her i Falnes og Ferkingstad menigheter, og jeg har hatt noen gode og interessante dager sammen med dere. Det er min opplevelse at dette har vært viktige dager både for meg og for medarbeiderne jeg har hatt kontakt med i løpet av visitasen.
Det som bærer de to menighetene er en trygg forankring i den kristne tradisjonen og i lokalsamfunnet. Samtidig er begge menighetene inne i en spennende fase der det skjer mye nytt, særlig knyttet til trosopplæringen. Selv om dere ennå ikke har fått del i de statlige midlene til trosopplæringsreformen, har dere latt dere prege av dette hovedsatsingsområdet for Den norske kirke. Jeg har fått se dette blant annet gjennom møtet med mødre og barn samlet til babysang, og gjennom en flott bildekavalkade på kvelden på Fredtun. Det er mitt inntrykk at her lever det gode og nære trosfellesskapet og den åpne folkekirkelige profilen hånd i hånd. Dette gir nye muligheter til å nå visjonen om at evangeliet skal ut til alle mennesker, også her i dette lokalsamfunnet.
I den lokale kulturen her på sør-Karmøy er også menighetsrådet sin virksomhet og arbeidet på bedehusene tett vevd sammen, - så tett at det av og til kan være vanskelig å vite helt hva som er hva. Jeg mener det er godt når menighetene og organisasjonslivet kan samarbeide på en ryddig og god måte, og tror dette er og vil være til gjensidig berikelse.
Her i distriktet har det også vokst fram mange frimenigheter som er med og setter sitt preg på lokalmiljøet. Jeg tror vi har mye å hente i et godt økumenisk fellesskap mellom kristne i ulike trossamfunn. I denne sammenheng vil jeg peke på at en trygg identitet i vår egen evangelisk-lutherske tro, viser seg å være det beste grunnlaget for et bærekraftig økumenisk fellesskap.
Jeg har sett den utfordrende situasjonen som Falnes og Ferkingstad menigheter her står i når det gjelder permisjoner og sykdom blant de ansatte. Jeg er, ikke minst på denne bakgrunn, dypt imponert over det sprell levende menighetsarbeidet (for å bruke søndagsskolens uttrykk) som jeg har møtt her denne uken. Hemmeligheten ligger nok dels i at dere har fått svært gode vikarer som med liv og lyst har gått inn i arbeidet, og dels i at dere har en sokneprest som har gått inn og tatt ansvar langt utover det en kunne forvente. Samtidig viser situasjonen oss den grunnleggende sannheten at det som bærer en menighet, ikke er de medarbeiderne som til en hver tid er ansatte, men selve fellesskapet blant de troende, et fellesskap som har sin grunn i Jesus Kristus og det han har gjort for oss.
Gudstjenestelivet
Falnes
Gudstjenestelivet i Falnes kirke er i dag sammensatt av de tradisjonelle høymessene, riktignok med rom for endringer og nye former, og av familiegudstjenester preget av søndagsskoleforbundet sin profil og av de ulike trosopplæringstiltakene. Dessuten har det de siste fem årene blitt bygd opp et spennende fornyelsesarbeid gjennom samarbeidet med bedehuset om G 17 og ungdomsgudstjenestene. Jeg registrerer med glede at nattverddeltakelsen har blitt vesentlig større i menigheten siden sist visitas for 10 år siden. Dette har ikke minst bakgrunn i at G 17 har slått an i det vi kan kalle mellomgenerasjonen, den voksne generasjonen av mennesker i alderen ca 30-50 år. Dette er for øvrig en aldersgruppe som mange menigheter strever med å nå. Samtidig har også den økende nattverddeltakelsen bakgrunn i en generell utvikling som går ut på at det er vanlig å la barna få sin rettmessige og naturlige del i nattverdsfellesskapet i kirken.
I forbindelse med Falnes kirke er den planlagte oppussingen av menighetshuset viktig. Dersom huset blir satt i god stand, vil det kunne bli et godt sted for barna i forbindelse med trosopplæringen og et innbydende sted for kirkekaffe og annet sosialt liv i sammenheng med gudstjenestene.
Ferkingstad
Gudstjenestelivet i Ferkingstad har den tradisjonelle høymessen som utgangspunkt. Også her er det enkelte familiegudstjenester som samler mange yngre familier, ikke minst i sammenheng med trosopplæringstiltak som dåpsskole, Lys Våken og nå i år Tårnagenthelgen. Jeg tror det er viktig for fremtiden å satse på de unge familiene sin plass i menigheten. Hva med en fast familiegudstjeneste hver måned, i et godt og gjensidig samarbeid med søndagsskolene og den unge foreldregenerasjonen?
Når det gjelder gudstjenestelivet i Ferkingstad kirke, ville det være mye å hente om en kunne gjøre noe med det trange korpartiet. Erfaringen viser fra flere andre steder at en med hell kan åpne opp og utvide korpartiet i eldre kirker, f eks ved å ta bort de to fremste benkeradene og å gjøre noe med rekkverk og trapp. I den forbindelse kan en også med relativt små grep imøtekomme det viktige kravet om universell utforming. Det er å håpe at det vil være mulig å foreta en slik fornyelse av Ferkingstad kirke i løpet av de nærmeste årene.
Felles avsnitt om forordning og reform:
Når menighetene nå har fått en justert gudstjenesteforordning, vil gudstjenestetallet gå noe opp i Falnes og noe ned i Ferkingstad. I den forbindelse vil det være naturlig å vurdere hvordan en best møter framtiden. I Falnes vil det være naturlig å se på forholdet mellom gudstjenestene i kirken og på bedehuset. I Ferkingstad kan det være tidspunktet å tenke gjennom de unge familiene sin plass i fellesskapet. Gudstjenestereformen som er vedtatt på Kirkemøtet i år og som skal innføres i løpet av neste år, vil her være til god hjelp. I rammen av det som kalles lokale grunnordninger, vedtatt av menighetsrådene, kan det legges opp til ulike typer gudstjenester som vil kunne fornye gudstjenestelivet og samle flere mennesker til fellesskap, lovprisning og forkynnelse av Guds ord.
Barn og unge
Falnes og Ferkingstad menigheter har et omfattende barne- og ungdomsarbeid og er også i gang med å bygge ut en en systematisk og sammenhengende trosopplæring for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne. Jeg må si at jeg er mektig imponert over hvor langt en har kommet i den nye tenkningen om breddetiltak i trosopplæringen, uten ennå å ha fått del i de nasjonale midlene til trosopplæringsreformen. Her er det startet opp med dåpsskoler, Tårnagenter og Lys Våken, for ikke å snakke om det som har en lengre tradisjon; dåpssamtaler, utdeling av barnebibel til fireåringene og et godt utbygd arbeid omkring konfirmasjonen.
Jeg har fått følge trosopplæringsreformen i Den norske kirke på nært hold, fra tiden som leder av IKO og i årene som direktør i Kirkerådet og jeg ser fram til at også Falnes og Ferkingstad menigheter om ikke så alt for lenge, sammen med de andre menighetene i Karmøy, får del i de nasjonale midlene og får mulighet til å arbeide videre med en fornyet trosopplæring.
Jeg har også fått høre om det omfattende arbeidet med søndagsskoler, yngreslag, barne- og ungdomskor som blir drevet på bedehusene. Og jeg har med selvsyn fått oppleve Ferkingstad menighets barnehage på Kyrkjebakken, der jeg så at det var stor trivsel og et godt miljø blant barn og voksne.
Diakoni
Falnes og Ferkingstad menighetsråd har nettopp vedtatt sine nye diakoniplaner som gjør at dere nå har fått gjennomtenkte og oppdaterte planer for hvordan menighetene skal møte utfordringene i dagens samfunn. Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Den er evangeliet i handling og blir uttrykt gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverk og kampen for rettferdighet.
Dere har et tradisjonelt diakonalt arbeid rettet mot eldre i menigheten, - jeg fikk blant annet gleden av å møte Formiddagstreffet på Ferkingstad, og dere har en offensiv tenkning i forhold til diakoni blant ungdommene. Her er det blant annet tanker om å starte opp et annerledes ungdomsarbeid med diakonal profil på Fredtun.
Jeg fikk også være med i en spennende samtale om arbeidet med smågrupper i Falnes menighetsråd. Her snakket vi om forskjellen mellom cellegrupper og mer tradisjonelle bibelgrupper, og så at disse utfyller hverandre, også i forhold til ulike behov i forskjellige livsfaser. Uavhengig av form er det viktig å kunne tilby små og livsnære fellesskap til alle som ønsker det.
Jeg har også fått vite at dere er i gang med å legge til rette for at menighetene kan bli godkjente som grønne menigheter. Jeg vil sterkt oppfordre dere til å sluttføre dette viktige arbeidet.
Kultur
Jeg er opptatt av at kirken har en naturlig og tydelig plass i det lokale kulturlivet. Det har derfor gledet meg å høre om den nære kontakten Falnes menighet har med Skudefestivalen og at dere også har etablert et samarbeid med Litteraturfestivalen.
Det er også spennende å høre om alle de flotte konsertene dere har hatt i kirken. Her har det vært et tydelig og kvalitetsmessig bevisst kulturelt arbeid i menigheten.
Selv om dette arbeidet først og fremst har hatt en naturlig forankring i Falnes sokn, tenker jeg at begge menighetene har hatt glede av denne profilen.
Kommunen som vil at du skal lykkes
I forbindelse med visitasen var jeg også i møte med ordfører og rådmann i Karmøy kommune.
Jeg opplever at kommuneledelsen og kirken ved kirkeverge og prost har et åpent og godt forhold til hverandre. Karmøy kommune har som motto å være en kommune der den enkelte skal lykkes. Kommunen har lykkes med å gi kirken gode økonomiske rammer også i vanskelige tider, kirken har lykkes med å være en åpen og omfattende folkekirke som i tillegg til de kirkelige tjenester, bidrar med mye frivillighet og forebyggende arbeid blant alle aldersgrupper.
Karmøy kirkelige fellesråd er midt i en prosess der 10 % av budsjettet skal skjæres ned, jeg registrerer med glede at det ikke skjæres ned i arbeid og innsats blant barn og unge.
I disse innstrammingstider skiller kirken ut et nytt sokn fra 1.jan 2012 – Vedavågen sokn. Dette gjør at både bispedømmet og fellesrådet går gjennom en omorganisering for at ressursene kan brukes på en mest mulig fleksibel måte samtidig som det enkelte sokn skal ha ansatte som har fokus på dem. Både for prestene og de andre kirkelige ansatte har en funnet fram til modeller der mest mulig av arbeidet ute i menighetene skal kunne fortsette som før, men en vil likevel framover måtte gå kritisk gjennom aktivitetene og gjøre noen prioriteringer.
Karmøy kommune satser bevisst på å legge til rette for frivillige lag og organisasjoner. Den støtte kommunen har gitt gjennom Karmøy kirkelig fellesråd til de enkelte menighetene, gir veldig mye tilbake til fellesskapet på lokalplanet.
Den positive holdning som kommunens politikere har til det kirkelige arbeidet, viste seg også på folkemøtet i Kopervik 11.mai der fokus var på hvor den nye kirken skal bygges etter den som brant. Alle partiene var representert med sentrale politikere og samtlige politikere lovet å bidra slik at ny kirke kan reises hurtigst mulig. Dette er en holdning som gleder biskopen og sier mye om tette bånd mellom folk og kirke.
Det er en rusproblematikk sør og vest i kommunen, der kommunen har et oppfølgende arbeid. Mye av menighetenes barne- og ungdomsarbeid er med sine breddetiltak der barn og unges selvidentitet og selvbilde styrkes, et viktig forebyggende arbeid. Når Karmøy prosti og Karmøy kirkelig fellesråd får tildelt trosopplæringsmidler, vil dette gi ytterligere stimulering til kirkens arbeid blant barn og unge. Men rusproblematikken viser lite igjen i menighetenes diakonale planer, spørsmålet er om kommune og kirke skal kobles mer sammen i dette arbeidet.
På Haugalandet arbeides det også aktivt i forhold til palliative pasienter som etter hvert vil få mer av den siste tiden i eget hjem. Her utfordres det kommunale helsevesen og den lokale kirke til et tett samarbeid for å følge opp disse pasientenes åndelige behov.
Med en kommune som vil at den enkelte skal lykkes, ligger det godt tilrette for et fortsatt tett og godt forhold mellom kommune og kirke også i de spennende årene som ligger foran med et nytt organisatorisk forhold mellom offentlige myndigheter og den norske kirke.
Jeg ønsker å rette en varm takk til kommunen ved ordfører og rådmann for den gode måten jeg har blitt tatt imot på, og ser fram til videre godt samarbeid.
Møtet med skolene
Møtet med lærerne fra barne- og ungdomsskolene ga en god mulighet til å samtale både om RLE-undervisningen og om skole / kirke –samarbeidet, som fungerer svært godt lokalt. Skolen skal gi elevene et trygt ståsted, der kjennskap til kristen tro og tradisjon står sentralt. Skolen skal sikre et felles kunnskaps-, verdi- og kulturgrunnlag og elevene skal møte trygghet i formidlingen av den kristne kulturtradisjonen. Gjennom dette vil opplæringen gi verdier som er slitesterke.
Samtidig skal skolen gi kunnskap om andre religioner og livssyn og ved det fremme innlevelse, forståelse, dialog og gjensidig respekt. Et viktig moment i samtalen var forståelsen av ordet toleranse: ”Toleranse skjer ikke i et verdimessig vakuum, men gror frem i skjæringspunktet mellom troskap mot egne verdier og kjærlighet til nesten.” Her har skole og kirke mye å snakke om fortsatt, samlet om det å bygge lokalsamfunn fri for rasisme og fremmedfrykt.
Klimautfordringen
Vår tids kanskje største utfordring er klimaendringene som er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for mennesker i utsatte områder. Det er verdens fattige som rammes hardest av disse endringene. Klima, miljø og kampen for sosial rettferdighet utfordrer kirken på alle nivåer til solidaritet og forpliktende innsats. Møtet med Solstad Offshore og rederiets grunnlegger Johannes Solstad viste at kirken har gode alliansepartnere i lokalmiljøet. Det var stimulerende å høre om hvordan rederiet har gått foran og leier ut det første skip på en klimanøytral basis.
Et engasjement for miljø og rettferdighet samler bredt. Det ser vi blant annet av at kirken, sammen med Fremtiden i våre hender, Karmøy Fairtrade, Grønn Hverdag og Natur og Ungdom, har invitert hele Haugalandet til å markere Verdens Miljøverndag i Avaldsnes kirke senere i dag.
Generelle og mer spesielle utfordringer
Gjennom dagene jeg har hatt her i Falnes og Ferkingstad menigheter under visitasen, har jeg merket meg noen utfordringer som det er naturlig å peke på og som menighetene vil kunne ta med seg i fortsettelsen.
En hovedutfordring som er svært viktig, er å blankpusse den misjonale profilen for kirken vår. Dere har et felles misjonsprosjekt på Madagaskar og dere arbeider også for å få til et diakonalt tiltak i Kambodsja i samarbeid med Misjonsalliansen. Dette er flott og jeg oppfordrer dere til å arbeide med å la misjonsarbeidet ute få en naturlig og viktig plass i alt menighetens liv.
Samtidig er det viktig å holde fram oppdraget og ansvaret vi har fått i vårt eget lokalmiljø. Det nye strategidokumentet for Stavanger bispedømme formulerer dette slik:
Vi er sendt
· av den treenige Gud
· for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling
Dette er det helt grunnleggende som gjør oss til en kirke. Her er grunnlaget for at Falnes og Ferkingstad menigheter har en misjon her i lokalsamfunnet. Dette er det viktig å holde fram, så det kan inspirere oss i det jevnlige menighetsarbeidet og det kan være med og sette fokus på hva som er det viktigste i en menighets liv. I dette perspektivet kan mange av de ting vi ofte blir opptatt av, bli mindre vesentlige i forhold til det egentlige oppdraget.
I denne misjonale strategien ligger det som bærer min bispetjeneste. I dette arbeidet tenker jeg det er en rikdom at vi er forskjellige. Det er ikke det å være enige om mange ting som blir
krevd av oss. Det er enheten i Kristus som bærer oss. Vi tilhører Kristus, vi er døpt
inn i samme kropp. Skal vi lykkes i å skape åpne og inkluderende menigheter med
nedslipte terskler inn til troens store rom, må vi bekrefte hverandre med en ydmyk
og åpen holdning, også der vi er uenige. Det er dialogens vei.
Guds gode velsignelse over arbeidet!
I tillegg til utfordringene som er nevnt i foredraget, vil jeg konkretisere følgende utfordringer:
Falnes menighet:
- Utarbeide en lokal grunnordning for gudstjenestelivet slik at menigheten innen 1. søndag i advent 2012 kan ta i bruk Ny ordning for hovedgudstjenesten i Den norske kirke. I den forbindelse vil det være naturlig å opprette et gudstjenesteutvalg. Denne grunnordningen bør videreføre og videreutvikle gudstjenestelivet i kirken og på bedehuset.
- Innarbeide en god rutine for et årlig drøftingsmøte mellom menighetsrådet og bedehusstyret for å samtale om samarbeid og felles utfordringer. Det første møtet kan gjerne komme allerede i august og det kan være naturlig å invitere med prosten og avtroppende sokneprest.
- Sette i gang et langsiktig strategisk arbeid med tanke på kirkens tilstedeværelse i Skudeneshavn sentrum.
Ferkingstad menighet:
- Utarbeide en lokal grunnordning for gudstjenestelivet slik at menigheten innen 1. søndag i advent 2012 kan ta i bruk Ny ordning for hovedgudstjenesten i Den norske kirke. I den forbindelse vil det være naturlig å opprette et gudstjenesteutvalg.
- Foreta en justering av gudstjenestelivet, slik at en større del av gudstjenestene blir familiegudstjenester. I den forbindelse vil det være naturlig å innarbeid en god rutine for årlige samarbeidsmøter mellom gudstjenesteutvalget (eller soknerådet) og lederne i søndagsskolene.