Karmøy kirkelig fellesråd - kirkevergen

Kirkevergekontoret ligger i U- og A-senteret
i Kopervik.

Ved kirkevergekontoret er det 4 ansatte.

Hovedtyngden av arbeidet vedrører:

personalforvaltning
økonomiforvaltning
diverse arbeidsoppgaver i forbindelse med gravferder
prosjektoppfølging kirke -kirkegårdssaker
utøvende organ for fellesrådet

Tiende: Vi har hatt kirkeverger i Norge siden midten av 1100 tallet. Under et riksmøte i Nidaros ble det besluttet at Norge skulle være egen kirkeprovins med erkebispestol i St. Olavs by. I tillegg ble det og vedtatt at tiende (skatt) skulle innføres. Vedtak ble fattet ved hvert eneste lagting rundt om i landet.

Tiendeskatten ble delt i fire deler mellom biskopen, sognepresten, sognekirken og de fattige.

Eiendommer: I tillegg hadde kirken mulighet for å ta imot gaver ved at folk som hadde fast eiendom fikk lov å gi en fjerdedel av sin eiendom til kirken uten å ta hensyn til odel og odelskrav. Ved denne oppsamling av tiende og overføring av eiendommer ble kirken økonomisk uavhengig.

Forvalting: For å forvalte en del av dette godset fikk vi kirkevergestillingene.

Kirkegodset vi her snakker om er delt i to deler:

Mensa pass-toris - til prestegården og presten's bordhold.
Fabrica ecclesiæ - til kirkehuset og dets drift og vedlikehold.

Prestegården skulle presten bestyre, mens alt gods som var til kirkens drift og vedlikehold skulle kirkevergen bestemme over. Historien forteller at folk følte det var en god sikkerhet ved at bestyrelsen av de to eiendommer ble holdt atskilt, og at prest og kirkeverge kunne kontrollere hverandre.

Kirkevergen ble på latin kaldt kirkens tutor - tutor ecclesiæ - en som passer på, - kirkevekter. I middelalderen ble stillingen ofte kalt ombudsmann eller kirkeombud.

Det er bevart flere tilsettingsbrev hvor en kan se at biskopen skriver og hilser til alle menn som bygger og bor i kirkesognet, og gjør kjent at han har gitt sognets kirkeombud til NN som skal ta imot og oppebære alle inntekter som kirken har, og passe på at disse blir brukt til kirkens gagn og nytte. I tillegg skulle denne personen avlegge regnskap for biskopen.

Ansvar: I tillegg var kirkevergen personlig ansvarlig for den skade kirken måtte lide dersom allmuen ikke oppfylte sine forpliktelser vedrørende tiende. Personlig ansvar gjaldt også når de ikke kunne betale for den landskyld de skyldte - en betaling for å ha lov til å drive kirkens jord og områder. På 1280 tallet var det vanlig å kreve at kirken i tillegg til alt vedlikehold skulle tjærebres (males)- hvert tredje år. Stillingen var på åremål, for det var ikke alltid like populært å bli tildelt dette vervet, selv om det alltid ble presisert at skulle en få dette ansvaret, måtte man være tre ting: mann, rik og forstandig. Mange opplevde det vanskelig å skjøtte sitt tildelte verv. Biskop og prost på visitas skulle ha bevertning, de fattige skulle betjenes så langt som mulig - samtidig som alt kirkegods burde økes i verdi.

I 1844 kan vi lese fra "Den norske kirkerett"

"Kirkevergen forstår kirkens regnskaper og økonomi, utteller dens utgifter og påser at den erholder sine inntekter, samt fører tilsyn med kirken selv, dens vedlikehold, eiendommer og inventar. I alle disse henseende står kirkens sogneprest sammen med kirkevergen, så de virker i forening. Dog er vel kirkevergen den som nærmest står regnskap og ansvar ."

Kirkevergene har alltid levd i spenningsfeltet mellom kirke, lokalsamfunn og geistlighet. Ved det nye lovverket er vi på ny plassert i dette feltet - kanskje noe mer avklart i forhold til ledelsesområdet. Hvem er kirkevergen? Hva gjør de? Hvilke interesser ivaretar de?

Fra historien vet vi at kirkevergene ivaretok en rekke oppgaver:

De frembrakte kirkekunst.
De var kunsthåndverkere.
De var kulturformidlere.
De var forvaltere.
De var talerør for lokale interesser.
De ivaretok omsorgen for de fattige.

Ser vi tilbake i historien hadde kirkevergestillingen en lang storhetstid. De siste hundre år har vel egentlig stillingen vært en mellomting mellom dvale eller anonymitet.

Daglig leder: Den nye kirkeloven og gravferdsloven har på nytt styrket stillingen, selv om loven fokuserer på funksjonen "daglig leder". Vi har 435 kommuner i landet vårt. Kirkeloven pålegger hver kommune hvilke stillinger det skal bevilges til innen kirken. Det nye i lovverket er at vi har fått en ny stilling som betegnes som "Daglig leder av fellesrådet".

Kirkelovens §15 punkt c fastsetter dette. Det er funksjonen "daglig leder" som er lovfestet. Likevel er det presisert i forarbeidet til loven at denne stillingen fortsatt kan kalles kirkeverge. Fellesrådet selv har fått myndighet til å bestemme tittel. Flere av rådene rundt i landet har valgt "kirkesjef". Pga denne mulighet til å synliggjøre ansvar og myndighet som er tillagt stillingen. De fleste i vårt nærområde har valgt å beholde tittelen kirkeverge på stillingen.

Stillingene er forskjellige ut fra størrelse på kommunen og delegert myndighet og ansvar fra fellesrådet.

Stillingens formål er å lede virksomheten slik at fellesrådet kan fylle de oppgaver det har å ivareta ut fra lovverket og rådets bestemmelser. Det vil og ligge til stillingen å skape handlefrihet og styringsmuligheter. En viktig side ved dette arbeidet er å få til en videreføring av kontaktarbeidet med kommunal ledelse og administrasjon. Kontakten med bispedømmerådet, kanskje spesielt med tanke på statlige overføringer til diakoni og undervisning, skal i tillegg opprettholdes.

Kirkevergen er tildelt en nøkkelrolle, en skal ikke bare gjøre de riktige tingene, men og legge til rette for at andre kan få utføre arbeidet innenfor opplæring, lønnspolitikk, samarbeid og ledelse.

Utfordring: Utfordringene er store - en skal sørge for at menigheten blir et sted med trivsel, arbeidsglede og målrettet ledelse. Den administrasjon som kirkevergen ivaretar skal være en støttefunksjon for arbeidet som drives i menigheten først og fremst for den ansatte, men og delvis for det frivillige arbeidet. Kirkevergen skal så langt det er mulig være en institusjon som skal tilrettelegge slik at arbeidet kan drives best mulig.

Kirkevergens oppgaver er etter ny kirkelovgivning mangfoldige. Ut fra §14 i Kirkeloven vil det dreie seg om (avhengig av grad av delegering fra fellesrådet):

Administrativt og økonomisk arbeid på vegne av sognene.
Fremme samarbeid mellom sognene.
Ivareta sognenes interesse i forhold til kommunen.
Forvaltning av fond og bevilgninger.
Budsjett og økonomistyring.
Regnskap.
Internkontroll.
Vedlikehold av kirker og kirkegårder.
Ansvar for a skaffe lokaler og utstyr til konfirmantundervisning.
Arbeidsgiveransvar bl.a.:

saksbehandling av tilsettinger,

arbeidsplaner,

utøve arbeidsgiverpolitikk,

personalutvikling / opplæring,

medarbeidermøter / medarbeidersamtaler,

arbeidsmiljøspørsmål / bedriftshelsetjeneste.

Ut fra Gravferdsloven har kirkevergen ansvar for bl.a.:

Drift og forvaltning.
Tilvising av grav.
Utarbeiding av vedtekter.
Fastsette tidspunktet for den enkelte gravlegging
Forlengelse av frister for gravlegging.
Overføring av feste.
Skadeforebygging.

Hovedtyngden av arbeidet ligger innenfor:

økonomiforvaltning,
personalforvaltning,
eiendomsforvaltning,

I tillegg til alt dette skal en og være med å utarbeide mål og planer for den kirkelige virksomheten i kommunen. Kirkemøtet har presisert at det ikke er tenkt å overlate planer for menighetens virksomhet til fellesrådet - dette arbeidet skal menigheten selv ivareta. Arbeidsområdene er svært omfattende, slik at om alt skulle blitt utført til punkt og prikke, ville det være nødvendig å tilsette fagpersoner som har utdanning innen

administrativ kompetanse - forvaltningsrett, kommunalrett, kirkerett og offentlig rett,
økonomisk kompetanse - budsjett, regnskap, økonomistyring,
personaladministrativ kompetanse - tariffavtaler og forhandlinger,
teknisk kompetanse - innsikt vedrørende bygg og anlegg,
samarbeidsevner,
kunnskap om kirken.

Disse personer er ikke like lett å få tak i. Likevel er som regel fagpersonene i nærområdet, og da er det viktig å ha en viss økonomisk handlefrihet til å få kjøpt inn den nødvendige fagkompetanse - eventuelt få en god tjenesteytingsavtale med kommunen.

Kirkevergen må være en profesjonell daglig leder med et helhetlig syn på menighetens oppgave i lokalsamfunnet.

Kirkevergen: I 1965 ble de sju kommunene på Karmøy: Torvastad, Avaldsnes, Kopervik, Stangaland, Åkra, Skudenes og Skudeneshavn slått sammen til en kommune. I 1982 ble Karmøys første felles kirkeverge ansatt. Tjærand Milje hadde stillingen til 1989, og ble etterfulgt av Marta Lunde Medhaug.

Tilbake